Hannah & Marthes reiseblogg

Ja da var vi kommet oss til enda en ny by, denne gang Antigua som ligger 2 timer utenfor hovedstaden Guatamala city.
Det er en veldig sot og sjarmerende by omsvopt av fjell og vulkaner. Byen minner serdeles om san cristobal i form av arkitektur og sjarm. Her har vi innlosjert oss i et hyggelig hostel ned plan om aa bestige en aktiv VUlkan! Ferden begynte dagen etter annkomst kl 14.00. Vi stabbet oss sammen i en liten buss med gode raad i mente. Med converse sko godt plantet paa bena var vi klare for den 2,5 timer lange vandringen opp " El Volcano" (3766m). Den forste delen gikk glatt paa en stodig grusvei med lett stigning, men da vi naadde foten av vulkanen stod vi himmelfalne a saa opp paa det store beistet som pustet ut tung, svart royk. Etter et lite inntak av H2o maatte ferden videre til noe som gikk over til klatring av store klosser av storknet lava. Jo hoyere vi kom jo mer kjente vi heten fra den indre kjernen av vulkanen. Vi kjempet oss videre med oppskrapte ben og smeltet sko. Naa kjente vi at heten hadde naadd sitt klimaks, spente smaalop vi opp den siste lille bakketoppen til et syn man aldri kan vere forberedt paa. En stor elv av lava flommet nedover siden av vulkanen. Et utrolig mektig syn som kommer til aa sitte i hjernebarken lenge!

Etter en obligatorisk photoshoot og grilling av marshmellows (?) var det rukket aa blitt bekmorkt. Og naa gjenstod det 2,5 timer klatring ned igjen. Med en halvdod lommelykt og skoene fulle av lavasteiner var nedstigningen et faktum. Endelig nede finner vi ut at vi har fulgt feil gruppe. Vaar egen gruppe, de var 1 timew bak oss. Great!
Menb det hele endte med at vi maatte betale en fyr til aa folge oss til gruppen, mens vi ble jaget av loshunder.

Men alt i alt en FANTASTISK!! dag

H&M

Fra Belize city tok vi (nok en gang) en skrantete liten shuttel fra 1.verdenskrig, krysset grensen og ankom Guatemala.
Igjen fikk vi tilbake folelsen av aa vaere i mellom amerika (en folelse som ikke fantes paa Caye Caulker).
Taco (vaar tyske venn) tok oss mes til Los Amigos, kanskje mellom amerikas hyggeligste hostal midt a Flores (en liten oy som ligger i en innsjo midt inni landet). Los Amigos er et hinduinspiret, hjemmekoselig hostal som tilbyr verdens nydeligeste vegetarmat og yoga for en billig penge... Anbefales!
Flores ligger ligger, som sagt, i en liten innsjo og har av den grunn kunnet ivareta sin gamle sjarmerende stil med smaa og trange brostenbelagte gater.
Oppholdet var kort, men opplevelsen var utrolig. Andre dagen dro vi nemlig til Tikal for aa se den (det sies) mest imponerende og flottest restaurerte mayaruinene i hele Amerika.
Ruinene ligger midt i jungelen saa forskjellige dyrearter var aa se mens vi gikk fra den ene ruinen, som var mer imponernde enn den andre...
Verdt aa nevne er at filmen 2012 (tror det er det den skal hete) ble laget nettop her, basert paa mayaenes teori om at verden skal gaa under i aar 2012.

COOL BANANA!

Ahhh deilig, endelig Caye Caulker og RASTAFARAI´man!
Vi var plutselig i Beliize og befant oss paa en liten karibisk perle blandt nottebrune kiteboardere og gifteklare negritter (hvis det er noe som heter det)...
Caye Caulker er en sjarmerende liten rastaoy midt ute i det Karibiske hav, omringet av hvite strender, fantastiske dykke/snorklemuligheter samt kiteboarding og windsurfing.
Foket her snakker engelsk sterkt inspirert av Jamaica aksenten (Ja´man) og ble erklaert selvstendige forst i !1981 (tidligere britisk koloni).
Aa gaa en tur i "hovedgaten" (en strandvei langs vannet) er like sosialt som alt annet da alle snakker alle for aa hoere "how ya´ doin man?"
Husene er er bygd i gammel kolonistil, alle i pastellfarget treverk... Suuuper sjarmerende og sott!
Her bodde vi paa Tinas hostal. Ett sjarmerende, chill, lite sted heeelt inntil vannkanten.
Igjen var vi heldige aa mote en hel masse freaky, funny mennesker og for forste gang (so far paa denn turen) lokalbefolkning..
Spennende aa se hvordan de bodde i sine smaa ettroms "hytter" ved oyas lille flystripe i utkanten av oya...
Ellers brukte vi dagene til aa mingle, bade, slappe av ved reaggebaren at "The Split" (enden av oya som ble delt i to av en orkan paa 80-tallet).
Sist, men mest nevneverdig.. dykkene!
Vi gjorde tre fantastiske dykk bla. i det 290km lange Barrier Reef, verdens nest stoerste rev etter Great barrier reef i Australia!
Her dykket i ned i naturfenomonet "The blue hole" en 300m bred og 135m dyp konglerund fordypning midt i et karibiske hav, omgitt av fantastisk fargerikt korallrev.
Alt i alt var det ca. 1 ukers lange oppholdet som aa leve i en slowmotiondrom der alt var mulig og behagelig

TODO es posible!

Vi ankom til slutt Playa etter en ubegahelig, yet memorabel busstur.... Denne turistfylte, amerikanske, dyre, dog luksuriose og behagelige byen ligger ved den Karbiske kysten og er omringet av hvite strender, krystallklaret blaatt hav og nydelige oyer omkring. Planen var i utgangspunktet ikke aa ta turen hit, men siden min danske fetter skulle gifte seg med en nydelig kvinne fra Paraguay takket vi ja til innbydelsen og tok ei litta svingom innom alikkavel!
Til vaar gledelige overraskelse (hmmmmmhmhm) spanderte mor og far 3 natter paa ett luksuriost all inclusive hotel, for baade Hannah og meg. AA her skulle det ogsaa vise seg at resten av de 80 gjestene ogsaa not noen laaate dager rundt bufeen For to nybakte backpackere, som i "hele" tre uker hadde levd lavbudsjelllivet, passet det fint med ett lite avbrekk paa Porto Real resorts , der vi rullet fra bufeer og aapne barer til gratis roomservice og solsenger....
Dessuten var det super hygge aa tilbringe noen dager med min festglade danske familie! Aa bryllupet skal maa nevnes at var virkelig fenomenalt og imponerende. Siden brudeparet bor i USA, og begge er reiseglade menneske skulle et vise seg at de rundt 80/90 gjestene som var samlet kom fra, til sammen, 15 forskjellige nasjoner. Det lille intime bryllupet vle holdt i en liten bambushytte fylt med sterinlys og levende musikk. Men brullupfesten ble holdt i en mega stor grotte under jorden. (Vi legger ut bilder). Vi ble ogsaa fortalt at trommisen i Blackk eyed peace giftet seg her ifjord. Samme kirke, samme grotte, woot woot!
De siste dagene motte vi Karis og Cat fra England og partyed hard paa PLayas mange beachbarer. Begge ble forkjolet, spilte mye volleyball, var paa katamarantur med apen bar og koste oss vaerre...

Etter en meget behagelig 10 timers busstur, kom vi fram til den sjarmernde
fjellbyen San cristobal. Atmosfaaren med gatene, byggningene og de utallige
hyggelige restaurantene var veldig innbydende og det fristet aa utforske den litt lenger.
Men som et mellomstopp til Playa del carmen hadde vi knappe 1,5 dag her.
For vi hadde bryluppsfest og funtimes i vente.

Saa da var det aa pakke sakene og ta bussen videre til PDC.
Det hadde regnet en del de siste dagene mye pga av en orkan som naarmet seg oppover
sentral amerika. Etter aa ha kjort noen timer oppover fjellene i kraftig vind og regn, horer vi et stort
brak og bussen braastopper. Et stort tre har falt ned paa bussen og har knust hele fronten.
Folk loper fram og prater febrilsk paa spansk. vi forstaar ikke mye av situsjonen men kan forstaa av smaa ord
at noen er alvorlig skadet og trenger hjelp oyeblikkelig. Folk begynner aa rive ned gardiner og setetrekk
for aa stoppe blodningen. Situasjonen var veldig frustrerende, vi visste ingenting. Kom vi til aa bli hentet,
hvor lenge blir vi sittende. Etter noen timer kommer hjelpemannskapet og ambulanse og vi faar endelig komme ut av bussen. Mens vi blir geleidet gjennom den knuste fronruten gaar vi forbi en livlos kropp under masse pledd.
1 person dode og flere ble hardt skadet.
Vi blir plassert i en annen buss for aa ta oss videre til PDC men etter noen timer blir vi igjen stoppet av
politiet fordi det er for farlig aa krysse fjellet. Vi maa tilbringe natten i bussen parkert i en veikant og kjorer
videre tidlig dagen etter. Veldig slitne og klare for mat og ankomst i pcd er humoret litt bedre. Men etter noen timer blir vi, (tro det eller ei) stoppet paa ny, denne gang av et stort jordskred som stoppet traffiken paa begge sider.
Vi blir staaende i mange timer, mens det arbeides hardt for aa klargjore veiene. Utsultet og slitene begynner vi aa miste motet.

En busstur som skulle ta 14 timer endte i total 36 timer! Noe vi ikke haaper aa oppleve igjen.
Saa naa var karibien og brylupp noe vi var veldig klare for

H&M